Verdens fineste sang

Bon Iver har laget verdens fineste sang for meg akkurat nå. "Re:stacks" har vært ute en stund, men jeg har liksom aldri hørt ordentlig på den før nå, og jeg kan ikke få nok av den. Den er så sår og fin, at jeg føler virkelig at jeg har en skikkelig vond kjærlighetssorg som river i kroppen, uten at jeg har det. Den følelsen som gjør vondt i hele kroppen og du vet at må gå over snart, for du holder det ikke ut. Det finnes noen ganske få sanger som faktisk får meg til å stoppe helt opp, som bare drar meg inn i sangen, og pirker bort i ekte følelser. Det som skjer når jeg setter meg ned og hører etter, gjerne mens jeg har teksten foran meg, er uten unntak at jeg begynner å grine. Det griper meg på ordentlig. Musikk gjør dette med meg. Iallefall noen få låter. Og det er like overraskende hver gang; jeg er aldri forberedt. Det er bare et lite klikk også skjer det. Det er en paralyserende følelse.

Det er jo det som er så fascinerende med musikk; at den virkelig kan få deg til å føle noe. Tenk å få til det som låtskriver. Det er helt sprøtt å tenke på. Enten man blir så glad at man har lyst til å danse ned gata, eller lar all tristesse komme til overflaten, som Bon Iver får til med meg. Litt godt å kjenne på de følelsene også.

Mulig du ikke føler det samme som meg for denne sangen; du har kanskje dine egne hjertebarn, men gi den iallefall en lytt - selv om du har hørt den mange ganger før - den ligger og venter på deg.

Re:Stacks - Bon Iver

This my excavation and today is kumran
Everything that happens is from now on
This is pouring rain
This is paralyzed

I keep throwing it down two-hundred at a time
It's hard to find it when you knew it
When your money's gone
And you're drunk as hell

On your back with your racks as the stacks as your load
In the back and the racks and the stacks are your load
In the back with your racks and you're un-stacking your load
I've twisting to the sun I needed to replace

The fountain in the front yard is rusted out
All my love was down 
In a frozen ground

There's a black crow sitting across from me; his wiry legs are crossed
And he's dangling my keys he even fakes a toss
Whatever could it be
That has brought me to this loss?

On your back with your racks as the stacks as your load
In the back and the racks and the stacks of your load
In the back with your racks and you're un-stacking your load

This is not the sound of a new man or crispy realization
It's the sound of the unlocking and the lift away
Your love will be
Safe with me